MySToRY & JouRnEY

Gitarist, låtskriver, tekstforfatter, arrangør, produsent og artist, 

 alternativ behandler - natur, frihet, menneskerett og klima engasjert.

Mitt dåps navn er Reidar Larsen. Født 22 mars 1964. Eg voks opp på en liten gård kalt Setramyrå. Me var ein stor familie på i alt 13 medlemmer på Søre Sele ved Lykling på øya Bømlo i Sunnhordaland. Mor: Laura Karoline Thorsen, seinare Larsen. Far: Andreas Larsen. + 8 gutar og 3 jenter, der eg er nr. 8 i rekkjå. Eg må innrømme at eg lurte mange gonger på ka som var grunnen til at eg blei født inn i denne store familen, der eg følte meg ofte både forkommen og litt forvirra i kulturen. Ein dag eg stod nede i åkeren og tok opp poteter, dukka dei samme tankar og spørsmål opp. «Ka gjere eg egentlig her, er dette min vei?» Då kom da plutselig musikk som OUT OF THE BLUE med ELO på høytalerene.. og eg skjønte kor hjerta mitt hadde sin ufravikelige tiltrekning. Eg hadde ingen aning eller den videste fantasi der og då, at eg ein dag skulle klare å gi ut for over 20 egenkomponerte musikk album. Det var ikkje draumen som tok meg der til, men lengselen og tiltrekninga.. som var ingenting anna enn kjærlighet og hengivenhet over å kunne oppleve meg sjølv som eit skapande vesen.. i form av det eg elska mest av alt å utfolde meg gjennom, musikken. Den hadde et slags magisk samspel med den reine og uberørte naturen som eg ofte oppsøkte.

Livets magiske vev, Den ustoppelige skjebnens kraft, ledet til at min eldste bror Sverre Leon kjøpte opp ei LP samling fra ein Svensk DJ. Tilgangen til all denne magiske musikken fra 60 og 70 tallet, som plutselig blei tilgjengelig for ein ihuga ung draumar... skapte ein ny verden... ein ny verden i ein gammel konservativ verden der arbeid og pliktoppfyllelse kunne overskygga alle visjoner og tiltrekkjande ønskjer for eit ungt menneske. Med øyrer på stilker, var musikken som næring på sjela, og fuel på fantasien og bildene ut av den. Den satte spor og gjorde frihetsfølelsen og motet sterkere hos oss alle. Gjømt bort i ein liten dal, ei lita myr.. der pulserte musikken og gav liv og håp.

Musikalsk Inspirasjon. Musikken, gruppene, og artistane.. og ikkje minst adle gitaristane som inspirerte til å øve og øve og til slutt begynne å mestre. Dei må gje’s uendelig stor takk. Den kreativiteten skulle også komme til å renne videre ut gjennom meg. Eg var inspirert av både instrumental og av tekstbasert musikk, som spente mellom mange forskjellige sjangrer. Da begynte med Lillebjørn Nilsen’s gitarbok og videre Finn Kalvik, samt lokale "gitarhelter".. men gjekk snart over i bluesens verden og gitarister som; Eric Clapton, Carlos Santana, Ike Turner og Jimi Hendrix, for så søke videre til Mike Oldfield, Richie Blackmore, Mark Knofler, Jeff Beck, David Gilmore, Brian May, Eddy van Halen, Gary Moore, Jan Akkerman med fleire..

Bandene ledet allikevel mest an, der låtskrivaren i meg blei djupt inspirert med alt fra The Beatles, Rolling Stones, The Carpenters, ELO, Elton John, Deep Purple, Status Quo, Fleetwood Mac, Supertramp, Pink Floyd, Chicago, Earth wind and Fire, Saga, Genesis, Yes, Jethro Tull og Fokus, av dei eg kommer på. Dei fleste hadde sterke påvirkninger på den musikken som seinere kom ut av meg. Da skulle allikevel begynne å danne seg et meir fargerikt uttrykk i da eg oppdaga at da folkeliga meir og meir skulle komme til å inspirere, og derav World Music og New Age. 

Allikevel var da med den akustiske gitaren og visesangen det heile begynte. Der eg i seinare år fekk ein slags igjenforenelse med folk rock og country artister som Bob Dylan, Tom Petty, Bruce Springsteen, Glen Campbell, John Denver, James Taylor, Elvis, Crosby-Stills-Nash, Neil Young, The Eagles og Simon and Garfunkel.. så mange som kunne vore nevnt.. listå øve artistar kunne nok vore ein annan, alt etter kven som dukka opp i erindringen. Nokre lever definitivt videre, som.. kjærlighets i budskapet til The Beatles..  All you need is LOVE!

 Fra danse musiker til familie far, 1984. Mitt engasjement og pågangsmot til å mestre el. gitarens virtuose krumspring, leda snart til at jeg blei lead gitarist i familie/vennebandet Exit allerede som 16 - 17 åring. Det var ei givande og lærerik tid, der me spela opp til dans med all mulig slags cover låter. Richard Bruvoll Jr. på vokal, Geir Sørenes på bass, Kjell Arne Larsen på rytmegitar, Jan Terje Larsen på trommer og meg på solo gitar. Dette var nok også med på å skapte grunnlaget for min videre karriere som gitarist, låtskriver, produsent og artist. 

Fire år seinare etter å ha fylt 20, blei eg gift med Elin Johanne og me fekk vår første sønn Kenneth. (me blei etter kvart også foreldrene til Stian, Lars Andreas og Maya). Eg var klar til å ta fatt på et nytt og viktig kapittel, familie livet. Dette blei ei utrolig kreativ tid, der musikken strømma gjennom meg. Eg var tilfreds med at bandet var oppløyst, og derav ingen fleire seine lørdagsnetter med altfor mykje alkohol og usunn livsstil.. som eg egentlig aldri har takla så godt. Så iherdig lytting, øving, komponering, tekst skriving og innspilling slukte nærmest opp all fritida eg hadde utenom jobb og familie. Ei aukande mengde av sjølvkomponerte ideer og songar blei umiddelbart spelt inn på mitt litle heima studio format, en 4 spors Tascam. Disse innspelingane skulle seinare komme til å gis ut under album tittelen, 1984. (Alle mine 4 første album blei spelt inn på mitt 4 spors Tascam studio) 

Hr. Larsen - familie band. I 1986 var det igjen to av mine søsken som hadde ønske om å følge med på min musikalske vei, Kjell Arne på bassgitar og Svenn Arve på trommer. Eg hadde då et knippe flotte pop rock låter som me spela inn under band navnet Hr. Larsen. Så derfra bestilte me tid i Fitjar Lydstudio, der Keen on you og Leave by the midnight hour, med Torleif Agdestein på vokal blei til vår første vinyl singel. Den blei trykka opp i Abbey Road Studios. Me var i god tru, og blei utfordrarar på Norsktoppen. Me var også med i det Australske radioprogrammet "Fly or Die" der me blei satt opp mot popgruppa Des'ree.. You gotta be. Det gjekk ikkje veien for oss denne gongen, og måtte innrømme at me ikkje var heilt der den kommersielle trenden låg. Så innsatsen auka nok veldig for min del, noko som gjorde til at musikk og tekst ble meir dyster og tyngre og definitivt mer målretta om suksess. Dette skulle vise seg å ha sin pris, der me alle tre var uerfarne i dette gamet, som også skulle bli begynnelsen på slutten til dette søsken samarbeidet.

Den enkle gleden som eg hadde hatt over å skape hadde blitt påverka av mine to søsken og omgivelsenes heilt andre idealer. Den ivrige framdriften med Keen on You, som videre tok hensynlaust av på Marching Feet albumet, dreiv meg til total utbrenthet mot nyttår 1989. Eg hadde ikkje tatt noko hensyn til kroppens signaler, men nærmast piska meg fram, både i jobb og fritid. Gleden hadde blitt bytta ut med formaning, som skulle snu heile tilværelsen på hovudet. 

Eg måtte derfra på nyåret 1990 begynne å snu om på heile min livsstil, samt mitt livssyn som blei svært åndelig bevisst, der lyset i hjerta omsider skulle begynne å skinne igjen. Dette skulle prege både min musikk og mine tekster videre. Albumet Sounds from the garden, blei spelt inn fra 1990 og utover som et forsiktig prøveprosjekt, der livet og musikken omsider fekk fargar igjen.. og håpet og gleden begynte å vende tilbake.

(Den siste eventen fra bandet Hr. Larsen, var vårt engasjement på norgesmesterskapet i Rock i Bergen i 1991. Me blei der nummer to, med mest stemmer av juryen, og var som band utrolig godt samspelte, og hadde nok fortjent ein liten oppsving, men skjebnen ville noko anna).

Den åndelige vei. Den harde framdriften hadde drevet meg til utbrenthet i begynnelsen av året 1990. Eg måtte snu om på heile min livstanke, samt mitt livssyn som blei veldig åndelig målretta. Det blei et inngåande studie i det åndelige, filosofiske og historiske for å finne menneskeverd og meininga med livet. I det eg fant ein samstemthet med min opplevelse av Gud, begynte kjærligheten og livsgleden å flyte igjennom meg igjen. 

Synkronisiteter bekrefta seg daglig i da mine sansar begynte å åpne seg i tillit igjen. Forståelsen av at Jesus liv og virke var kun ei veileding til ei ny tid i kjærlighet og enhet, og ikkje et grunnlag for et enter eller.. fekk livet ein heilt ny meining og forståelse.  Eg blei leda kor enn eg ferdes, og såg Guds tilstedeværelse i alt som var, som ei usynlig kraft som rørte ved alt. Dette leda også til ein slags gjenforening med dei nordamerikanske indianere sin kultur og filosofi om likeverd og samspelet med naturen og skaperverket. I min oppbygging av å være mi sjel og min kropp meir bevist, begynte også nye ønsker om uavhengighet å spire fram. Dette førte også til mitt engasjement som alternativ behandler, og seinere på 2000 tallet til fleire konserter på Alternativ messer rundt om i Norge.

Eget plateselskap. Gjennom dei åndelige prøvelser og tester eg ikkje lenger kunne eller ville komme unna, vokste eg sakte opp i ein ny bevissthet, der også ein ny draum om uavhengighet begynte å spire fram. I mai 1994 blei visjonen til virkelighet då eg starta mitt eige plateselskap Hr. Larsen Music på sida av et altmuligmanns foretak. Studioet mitt blei også utvida til ein digital 8 spors Alesis Adat, som skulle gje nye muligheter lydmessig. Eg jobba då parallelt som musiker og håndtverker, og gav ut cd på cd. Keen on you fra 1986 og Marching Feet - 1989, blei dobbelt albumet Almost Live. Sounds from the garden fra 1990-94 kom ut 1995 -  Den Tause Ridder - 1996, The Path to Love - 1997, The Wonderland - 1999, Shaman - 2000 Aiming a higher level - 2001, The Light - dobbel cd 2003, som seinere blei delt opp som Another Time - 2002 og Go for the Light - 2003. 

 Bokutgivelse. For å erkjenne min åndelige søken og livsstil, skreiv eg ferdig og gav ut boka "Å vandre med den store ånd" om intuisjoner og livsvisjoner i 2005. Dette prosjektet hadde logge meg på hjerta og på vent heilt siden eg fekk visjonen om Synstreet i 1996, (beskrives i boka) som også førte til skilsmissen med Elin Johanne etter 21 års ekteskap og fire barn. Eg hadde fått beskjed om at eg hadde trokke lingjene for langt på min åndelige vei i henhold til omgivelsene. Derav starta også et nytt kapittel i livet, der familiebånd og nære relasjoner begynte å briste og revne. Dette sette nok også i gang den hjerteskjærende sårhet og sorg som skulle sette seg i meg, men der også ei ny og spennande tid skulle bli som plaster på såret, og vise vei til videre håp og nytt liv.

Episke reiser og innspilling. Sommeren 2006 reiste eg til Hawaii sammen med musikk kollega Renn Loren, som eg hadde vore gitarist for gjennom fleire band prosjekter då han budde i Haugesund. Eg fekk utfordre mange av mine begrensninger om kva livet skulle inneholde, og fekk kjenne på følelsen av "getting lost". Savn og sorg hadde komme i sentrum med albumet Two Hearts, som blei innspelt i Nashville i 2008, med Gary Brandchaud som produsent. Albumet har også i ein akustisk, unplugged utgave, Two Hearts, special edition, spelt inn heime rundt 2006-7 på min sønn Stian’s Zoom 12 spors opptaker, og videre mikset i samarbeid med Geir Johannesen i Halden. Turene til Nashville først i august 2007 og siden februar 2008, med innspilling i Johnny Neil’s studio, blei til sammen ei reise i Amerikansk musikkhistorie der den avslutta som "special gest" hos Scotty Moore (Elvis Presley sin første gitarist) der kor sigende gitar rocken skulle ha starta. Opplevelsane skapte også perspektiv og inspirasjon til å sjå videre mot nye mål. 

Distribusjonsavtale. I 2010 skreiv eg avtale med EmuBands i Scotland, og begynte å gi ut alle mine album, EP og singlar for nettsalg og streaming. Dette skulle vise seg å bli da som omsider skulle kunne gi meg lik mulighet med andre til å dele min musikk med omverden. Eg remastra alle mine innspillingar fra 1984 til 2010, og hadde dette året bestemt meg for å skifte artistnavn. Eg hadde stadig problemer i henhold til forveksling med Blues Reidar Larsen fra Stavanger, og i ordets rette forstand bad eg verkeleg om å få et artist navn. Forvirring med alle slags varianter av mitt eige som; Hr. Larsen, Hr. Reidar Larsen, Reidar'n, R. Larsen og Reidar L. Som ut av da blå kom Rey til meg, som eg umiddelbart kjente var det rette. Seinere fekk eg vite at det betydde konge på Spansk.. kult tenkte eg. Men i min nøling og tvil der og da, la eg til Larsen, som videre skulle bli mitt artistnavn til alle albumene som er registrert fra 1984 og fram til no.

Rey Larsen med various artists.  Eg var nå på nettbutikker og streaming med 10 album for nettsalg, og "Two Hearts" ble så gitt ut i 2010, med også en "Two Hearts Special Edition". Videre et 8 spors album It's our joy that we might share, blei spelt inn live i 2010 med Deep Trance Channel, Lin David Martin fra Arizona. Etterfulgt av samlealbumet Eagle Spirit i 2011 som begge skulle innbefatte mitt holistiske syn og engasjement. Neste album ut ble 1984, som var mine første innspillingar fra 1984 inkludert nokre demospor fram til 1990. Leave the boy while he's Running Free, kom i 2012, When It's Love You’re Feeling i 2012, Leve for Livet  i 2013, Sparkling times, various artists, innspillinger med venner og band fra 80 tallet. Till The End of The Time i 2014 og Blessings of The First Snow i 2015 sammen med Peru indianeren Inkari Tawa Inkari og Cato Nystad, med live-opptak fra ein improvisert musikkutfoldelse heime hos meg ei kald vinternatt i Setramyrå.

Videre til samarbeidprosjektet Veidemannen med Telemark musikaren fra Bostrak, venn og kollega Hans Jørgen Gautefald. Me hadde delt mange gode og frie stunder sammen siden første møte påsken 2010 i Drangedal. Gleden musikken gav oss begge leda til et nært vennskap, eller broderskap, der me høsten 2014 fekk spela inn 4 av Hans Jørgen sine songar. Det siste på utgivelses katalogen inntil 2017 i samarbeid med andre musikere, var singelen Sending Peace and Blessings, sammen med Simon Madsen, piano og produksjon.

Engasjement om menneskeverd og enhets bevissthet. I 2016 kom det ut en dokumentar film av Kurti Larsen, om Kullesiedkanalen på Bømlo, der min musikk er lagt til i flere scener, med i alt 25 spor og songer. Utenom min skriver glede, er det fortsatt min store entusiasme rundt gitar spill som leder til nye musikk prosjekter. Dei neste albumene blei i hovedsak spilt inn med kun meg med gitar og sang. Albumene In The Spirit of Robin Hood i 2016, og i 2017, 22 returning to the Stars. Der eg tok et djupt dykk ned i korleis redsel ennå blir brukt bevisst og ubevisst som virkemiddel for å kontrollere det frie menneskesynet og dets egenvilje. Korleis redsel separerer mens kjærlighet binder oss alle sammen. Kor viktig det er å verdsette alt som ein del av den Guddommelig heilhet og kilde som me alle er ein del av. Ut av dette kom også engasjementet og visjonen om et nytt musikk album og konsept prosjekt; It's Coming Around The World, We Are Only One.

Overlever som reisende trubadur. Året 2018 var då eg gjorde alt for prøve å kunne leve av å spele som trubadur og artist. Dette var også ei god trening i tillit til den gode kraft som leder den som har god tru. Mens banker og skatteetat, samt kreditorer måtte sitte på vent, blei min gamle og dårlige samvittighet testa til det ytterste. Så erkjennelsen av at frykten leder mennesket til aktiviteter som utarmer vår jords ressurser, vart ein oppdagelse som har gjort min miljø bevissthet enda klarere. At forandring og et bevissthets skifte kun kan skje når me handler ut fra kjærlighet i stedet for redsel. At frihet og fred kommer først når me er oss sjølv bevisst vårt JA og vårt NEI. At dette samstemmer med et reint og kjærlig innstilt hjerta. At me alle er et levande eksempel ut av dei valg og den vei me velger å gå.

Året 2018 skulle bli som ein rehab, med å finne tråen tilbake til håpet, der kun det å overleve ble mottoet. Livets djupe dalar gjennom et turbulent parforhold hadde igjen testa meg som menneske.. der alt føltes å rase sammen i et kolaps etter kaos. Hjerta var på bristepunktet av da da føltes kunne tåle. Eg var tilbake på point zero.. Dei enklaste og mest grunnleggjande daglige foreteelsar blei dei livgivande. Sirkelen var slutta.. det var ingen vei å rømme fra denne virkeligheten. "22 returning to the Stars", viste ingen vei ut av situasjonen. Eg måtte face dei fakta som bekreftet seg i det daglige, og gjere det beste ut av det.. igjen.. som nok ein Deja-vu opplevelse. Denne gongen heldigvis meir rysta enn i 1990. 

No var bevisstheten klar. Fred kommer aldri til å finne sted der kor frykt og splittelse rår. Fred finnes kun der kor kjærligheten er betingelsesløs. No var øyeblikket det einaste eg kunne forholde meg til, framtiden gav egentlig inget håp.. kun redsel og uro for kva konsekvenser som venta meg, som eit menneskje som ikkje kunne infri noko av dei samfunnsmessige forventninger. Å akseptere meg som utilstrekkelig var den einaste berga ut av skuldfølelsane omgivelsane ville kle meg med. Eg valgte så å gje meg kun kjærlighet og respekt, uavhengig kva den ytre verden måtte meine! Og derav jubelropet som kunne føles fra den andre siden.. frå åndeverden..  som om dei sa.. endelig har du skjønt!

Visjonen kom gjennom ein song, der eg kunne sjå ein verden der kjærligheten rådde og steig fram blandt mennesker.. at me er alle ett, i ein glede og ein hyllest til den skapende og Guddommelige kjærlighets krafta. Og songen «It's Coming Around The World, We Are Only ONE", strømma mildt og kjærleg gjennom meg.

Samarbeidet med gitarist og produsent Shane Fontayne. har vært av uvurderlig inspirasjon og motivasjon. Eg var kommet dit at eg såg mulighetene for å fortsette med musikkinnspillinger som meiningsløse i henhold til mitt egenverd. Men engler finnes, og dei kan dukke opp når motet kanskje er på det lågeste. Eg hadde funnet inspirasjon i våren 2018 med musikk fra Henry Manzini og siste albumet til Graham Nash, «This Path Tonight». Denne viste seg å være produsert av Shane Fontayne, ein Engelsk gitarist som søkte lykke i USA på 70 tallet. Shane, eller Michael Barakan som er hans dåpsnavn, skulle vise seg å bli ein ettertraktet gitarist, som både Springsteen og Sting søkte opp for samarbeid. David Crosby og Graham Nash fikk umiddelbart ja, da Shane ble spurt om å være stand in for Steven Stills. Siden har det vore et tett samarbeid mellom Graham og Shane. 

Eg tok mot til meg og sende demo lydfiler av låtene til album prosjektet, It’s Coming Around The World, We Are Only One til Shane. Den gledelige tilbakemeldingen var at Shane likte låtene og stemningene. Det tok litt tid før tillit ble etablert, etter min oppriktige utlevering om mitt livs opp og nedturer i henhold til mitt virke som musiker i Norge, og i den tro om at eg hadde mistet han, kom Shane ei lita stund etter med ferdig miks av låten Animal Totems. Det ble ein rein gledesfølelse over at dette var ein miks i stjerneklasse. Videre ble låtene We All Wanna Live, klima- vekkelses sangen Wake Up, og til sist Angels ferdig gjort februar 2021, og I’m Tired i 2022. Shane sitt eminente gitarspill har nok satt litt ekstra preg på låtane, der grunnsporene som blei spilt inn under pandemien var av ulik kvalitet. 

2021 og 2022 blei nok sterkt prega av den optimismen Shane gav. Dette gjorde til at eg året 2021 gav ut 5 singler og 1 EP. Videre skulle året 2022 by på nok 2 nye singler og endelig det etterlengta albumet It’s Coming Around The World, We Are Only One i mai 2022.

Året 2023, startet med utgivelsen av mini albumet The Living Tree, som er nok ei blanding av instrumental og vokale låter, bestående av 7 spor som indikerer dei 7 chakraer i menneskekroppen, samt røtter, stamme og greiner av treet. Tanker var å få oppmerksomheten på kor viktig treet og livets tre er, ikkje berre symbolsk, med også fysiologisk i samspelet i naturen.. at mennesket og trærne er bunden sammen og gjort avhengige av kvarandre organisk. At det som ånder fra oss i form av co2 gir næring til til trærne, mens det som ånder fra trærne i form av oksygen, er vår aller viktigste eksistensbehov i form av luften me puster inn. 

No e me To er første singel ut for året 2023. Songen er dedikert og til ære for min gode og kjære samboer Kari Opedal fra Tveit i Hardanger. Eg traff Kari etter ein konsert eg hadde på Ullensvang hotell i juli 2018. Kari hadde inderlig bedt om at det måtte komme noken inn i hennes liv som kunne åpne opp for glede og nytt livsmot. Mitt ståsted var nok ikkje tilfeldig, der eg kunne dele bevisstheten om viktigheten av ikkje å falle i offerroller og kunsten om å leve her og no i full tillit. Kari sin omsorgsevne, og styrke til å dele ubetinga, fylde derimot opp da behovet hos meg som hadde blitt så forsømt av mine omgivelser. 

Slik utfylde me kvarandre og gav positivt liv og nytt håp for oss begge. Etter eg flytta inn hos Kari, så kom kreftene tilbake, og takka være Kari, kom nytt studio utstyr nye musikkinnspelinger og utgivelser på løpande bånd, singlane: Moved, Animal Totems, We All Wanna Live, Wake Up, Stjerna Lyser Enno (med familie), Angels, Ein evighet av Sol, Somme Tider, One Inspie All Differences (Ep), I See You,            Do You See The Star (med familie), Vær den beste av deg Sjølv.. (med tekst av Arne Torget), Free Ourselves (gjestevokal Hans Jørgen Gautefald) I’m Tired (feat. Shane Fontayne) og albumene It’s Coming Around The World, We Are Only One og The Voyage i årene fra 2019 til 2022. The Living Tree og No E Me To i 2 versjoner i 2023. 

Hjertelige hilsener

Rey